Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet i grunnskolen og i videregående opplæring danner fundamentet og rammen for opplæringen i skole og bedrift.

Læreplanverket består av en generell del, prinsipper for opplæringen, læreplaner for fag og fag- og timefordeling for grunnskolen og videregående opplæring. Læreplanverket er forskrift med hjemmel i opplæringsloven og forpliktende for grunnopplæringen.

Læreplanens generelle del, utdyper formålsparagrafen i opplæringsloven, angir overordnede mål for opplæringen og inneholder det verdimessige, kulturelle og kunnskapsmessige grunnlaget for grunnskolen og videregående opplæring.

Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og må ses i lys av det samlede regelverket. Prinsippene skal bidra til å tydeliggjøre skoleeiers ansvar for en opplæring som er i samsvar med lov og forskrift, i tråd med menneskerettighetene og er tilpasset lokale og individuelle forutsetninger og behov. I læreplanverket for Kunnskapsløftet – samisk inngår en egen samisk læringsplakat.

Læreplaner for fag angir formål, fagets struktur, hovedområder, programområder, omtale av grunnleggende ferdigheter, kompetansemål og bestemmelser for sluttvurdering i faget. For å understreke sammenheng, helhet og progresjon i grunnopplæringen er læreplaner for fag gjennomgående for grunnskolen og videregående opplæring der det er mulig.

Formålet med faget:

Formålet med faget beskriver hensikten med opplæringen i faget for den enkelte elev og for samfunnet. I formålet for faget redegjøres det for hvordan opplæringen i faget kan ivareta overordnede målsettinger for opplæringen, slik disse kommer til uttrykk i opplæringsloven, læreplanens generelle del og læringsplakaten.

Hovedområder:

Det enkelte fag er delt inn i hovedområder. Disse beskriver de mest sentrale funksjonene og innholdskomponentene i faget.

Grunnleggende ferdigheter:

Grunnleggende ferdigheter I hver læreplan for fag er det en beskrivelse av hvordan utviklingen av grunnleggende ferdigheter i faget skal bidra til utvikling av elevenes og lærlingenes fagkompetanse, og hvordan de grunnleggende ferdighetene er en integrert del av denne fagkompetansen.

De grunnleggende ferdighetene er:

• å kunne uttrykke seg muntlig

• å kunne lese • å kunne uttrykke seg skriftlig

• å kunne regne

• å kunne bruke digitalt verktøy

Kompetansemål:

Kompetansemål I St. meld. nr. 30 (2003-2004), Kultur for læring, er kompetanse beskrevet som "hva man gjør og får til i møte med utfordringer". Videre står det: "Kompetanseberetningen (Kap.3) beskriver kompetanse som evnen til å møte komplekse utfordringer. Det er oppgaven, eller kravene individet står overfor, som er avgjørende for hvilken kompetanse som kreves. Kompetanse er forstått som hva man gjør og får til i møte med utfordringer.

Denne definisjonen har støtte i OECDs prosjekt DeSeCo, som definerer kompetanse som ”evnen til å mestre utfordringer eller en kompleks aktivitet eller oppgave”. Denne funksjonelle definisjonen knytter kompetanse til det å kunne mestre utfordringer på konkrete områder innenfor utdanning, yrke, samfunnsliv eller på det personlige plan.

Et viktig grunnlag for læring og utvikling blir derfor at elever og lærlinger settes i situasjoner hvor de får relevante utfordringer for å utvikle sin kompetanse." I læreplanene i Kunnskapsløftet er mål for elevens og lærlingens kompetanse fastsatt som kompetansemål.

Kompetansemålene angir hva elevene skal mestre etter endt opplæring på ulike trinn. Kompetansemålene i læreplanene for fag er formulert innenfor hvert hovedområde og er i hovedsak angitt etter 2., 4., 7. og 10. årstrinn i grunnskolen. Dette betyr at elevene på første og annet årstrinn arbeider i forhold til mål etter 2. årstinn osv.I videregående opplæring er målene formulert for hvert årstrinn i de fleste fag.

Kompetansemålene gir føringer for det viktigste innholdet i faget, og er utformet med tanke på at de skal kunne tilpasses elevens og lærlingens ulike forutsetninger. Kompetansemålene skal også kunne tilpasses den enkelte i omfang, vanskegrad, behov og interesser og slik at de oppleves som aktuelle og meningsfulle.

Kompetansemålene er videre utformet med tanke på at de fleste elever og lærlinger skal kunne nå målene, men med ulik grad av måloppnåelse. På bakgrunn av kompetansemålene skal det derfor være mulig å utvikle vurderingskriterier som beskriver ulik grad av måloppnåelse.

Skolen skal gi tilpasset opplæring slik at hver enkelt elev stimuleres til høyest mulig grad av måloppnåelse, jf. opplæringsloven § 1-2. Dersom en elev ikke har utbytte av eller er i stand til å arbeide med mål i en eller flere læreplaner for fag, gjelder de ordinære unntaksreglene i opplæringsloven.

 

http://www.udir.no/Lareplaner/Veiledninger-til-LK06/Veiledning-i-lokalt-arbeid-med-lareplaner/Artikler/Mer-om-Kunnskapsloftet/

Gildeskål kommune | Inndyrveien 72, 8140 Inndyr. Postboks 54, 8138 Inndyr | Telefon: 75 76 06 00 | Faks: 75 75 75 11 | E-post: postmottak@gildeskal.kommune.no | Org.nr: 845901422
|

Ansvarlig redaktør: Rådmann Helge D. Akerhaugen. Alle henvendelser vedr. innhold rettes til Servicekontoret

Web levert av CustomPublish AS