Friluftsgallerier i Gildeskål
Fotoutstillingen "Å eg veit meg eit land" ved Vågssjyen
I 2021 deltok over 600 fotografier fra hele landet i en nasjonal konkurranse. Tittelen på bildene skulle være en av verselinjene i teksten Å eg veit meg eit land av Elias Blix, som ble født her i Våg i 1836.
Han skrev teksten med tittelen Barndomsminne fra Nordland på sine gamle dager, og det gir en ekstra opplevelse og forståelse å lese eller synge den når du går i landskapet som inspirerte han. Dessverre ble Elias Blix syk og døde i 1902, før han fikk reist nordover en siste gang, men familen dro til Våg året etter og ble tatt vel imot.
Fotokonkurransen var arrangert av Gildeskål fotoklubb i samarbeid med CEWE, og fra 2022 til 2025 sto bildene utstilt på Langsanden. Høsten 2025 satte fotoklubben opp ny utstilling på Langsanden, og bildene fra ustilllingen "Å eg veit meg eit land" ble ledige. Men til tross for at de hadde stått ute i vær og vind i tre år, ser de fortsatt fine ut og burde få et liv videre.
Galleri ved Blixstien
Grunneierlaget i Våg har laget turstien Blixstien mellom Våg havn, Elias Blix-tunet og bautaen ute ved sjøen. Og inne i Vågsosen ved naustområdet Vågssjyen har de gitt utstillingen et nytt liv på naustveggene.
Naustene ved Vågssjyen har vært et naturlig samlingspukt fra tida da sjøen var den viktigste ferdselsåren, så nå har bildene "kommet hjem".
Galleri Langsanden
Utstillingen "Utsikt og innsikt på og fra Langsanden" i friluftsgalleriet til Gildeskål fotoklubb ble åpnet høsten 2025, og viser 12 vinnerbilder fra nasjonal konkurranse arrangert av Cewe og Gildeskål fotoklubb.
Les mer om utstillingen her Lenke til et annet nettsted, åpnes i nytt vindu.
Sist oppdatert
Barndomsminne fra Nordland
1.
Å eg veit meg eit land langt der oppe mot nord,
med ei lysande strandmellom høgfjell og fjord.
Der eg gjerne er gjest,der mitt hjarta er fest med dei finaste, finaste band.
Å eg minnest så vel dette land!
2.
Der eit fjell stig mot sky med si krona av snø,
og i lauvklædnad ny det seg speglar i sjø,
og det smiler mot strand med si bringa i brand i den solklåre kveld.
Å eg minnest så vel dette fjell!
3.
Ja, eg kjenner den stad der eg stima som gut,
der eg kaua og kvad så det svara frå nut,
der eg leika og log i den lauvklædde skog mellom blomster og blad
Å eg minnest så vel denne stad!
4.
Og når vinden var spak, fór om fjorden eg rundt,
der eg rodde og rak som ein fiskande glunt.
Der eg leikande låg og meg vogga på Våg i den nattsol der nord
Å eg minnest så vel denne fjord!
5.
Med det dårande hav, som no drøymer so stilt,
vert ei glupande grav når det reiser seg vilt.
Snart det lokkar og lær, snart det yver deg slær og dreg båten i kav.
Å eg minnest så vel dette hav!
6.
I min heim var eg sæl, av di Gud var attved,
og eg kjende så vel kor det anda Guds fred,
når til kyrkja me fór, når me heime heldt kor, og med moder eg bad.
Å eg minnest så vel denne stad!
7.
Denne heim er meg kjær som den beste på jord.
Han mitt hjarta er nær, denne fjetrande fjord,
og det målande fjell og den strålande kveld, hugen leikar på deim.
Å eg minnest så vel denne heim!
8.
Og eg lengtar så tidt dette landet å sjå,
og det dreg meg så blidt, når eg langt er ifrå.
Med den vaknande vår vert min saknad så sår, så mest gråta, mest gråta eg kan.
Å eg minnest så vel dette land!