Koordinerende enhet
Koordinerende enhet har ansvaret for at barn og voksne som har behov for langvarige og koordinerte tjenester, opplever en helhet og sammenheng i tjenestene. Dette kan være kommunale helse- og omsorgstjenester, spesialisthelsetjenester og tjenester fra psykisk helsevern.
I Gildeskål kommune består koordinerende enhet av leder for ressursteam voksne, leder for ressursteam barn og sekretær for tildelingsmøtet.
Koordinerende enhet skal bidra til å sikre helhetlige og koordinerte tjenestetilbud. Dette omfatter både samhandling internt i kommunen, med fastleger, andre sektorer og spesialisthelsetjenesten.
Enheten har overordnet ansvar for arbeidet med individuell plan og koordinator, samt barnekoordinator. Gjennom koordinerende enhet har kommunen et fast kontaktpunkt for tverrfaglig samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten og kommunen.
Koordinator
Dersom du har langvarige og sammensatte helse- og omsorgstjenester kan du søke om koordinator.
Barnekoordinator
Familier som har eller venter barn med alvorlig sykdom, skade eller nedsatt funksjonsevne, og som vil ha behov for langvarige og sammensatte eller koordinerte helse- og omsorgstjenester og andre velferdstjenester, har rett til barnekoordinator etter pasient- og brukerrettighetsloven § 2-5 c.
Lenke til et annet nettsted, åpnes i nytt vindu.
Kommunen har plikt til å oppnevne barnekoordinator etter helse- og omsorgstjenesteloven § 7-2 a. Lenke til et annet nettsted, åpnes i nytt vindu.
Kommunens plikt til å tilby barnekoordinator gjelder frem til barnet fyller 18 år. Kommunen kan imidlertid velge å forlenge tjenesten også utover fylte 18 år. Barnekoordinator kan innvilges før fødsel.
For å ha rett på barnekoordinator må barnet har alvorlig sykdom, skade eller nedsatt funksjonsevne, av somatisk, psykisk, fysisk, sosial, kognitiv eller sensorisk art. Det er ikke et vilkår at barnet har fått en diagnose.
Det må gjøres en helhetsvurdering av om tilstanden til barnet eller ungdommen er alvorlig. Det sentrale er hvilken negativ betydning sykdommen, skaden eller den nedsatte funksjonsevnen har for barnets eller ungdommens helsetilstand og hjelpebehov. Videre må det vurderes hva tilstanden kan føre til av nedsatt funksjons- og mestringsevne, invaliditet, sykdomsutvikling, smerte eller nedsatt livsutfoldelse. Om tilstanden vil føre til tap av viktige kroppsfunksjoner eller sanser er blant sentrale temaer.
Sist oppdatert